Boka er sendt i trykken og spørsmålet ovenfor surrer i hodet mitt. Jeg vet ikke om alle nye forfattere stiller seg selv dette spørsmålet. Noen ganger føler jeg at man ikke egentlig skal være ute etter popularitet. Samtidig er det jo sånn at både forlag og forfatter ønsker å spre bøkene, ellers ville det jo være meningsløst å trykke dem. Jeg føler at jeg bør være håpefull og samtidig nøktern. Jeg kan godt si at jeg håper boka vil slå godt an, men hvis noen spør om jeg tror jeg vil tjene penger på den føler jeg behov for å si det jeg har hørt, nemlig at man ikke tjener penger på barnebøker.
Ja, for en barnebok kan selvfølgelig være god og godt likt uten å nødvendigvis selge så forferdelig masse. Det kommer an på hvor godt den blir spredt, og det er her det store spørsmålet kommer inn. Hva er det som gjør at en bok går veien fra å bare være en fin barnebok til å bli en populær barnebok som andre enn de som kjenner meg kjøper? Hva er det som gjør at en bok overlever den første populariteten og selges neste år og neste år der igjen?
Noen selger barnebøker på at de er kjent gjennom andre ting, men det er ikke jeg. Jeg har hittil levd et ganske anonymt liv. Hittil. Ja, for det kan jo hende at jeg blir kjent gjennom denne boka, men da er forutsetningen at boka vil bli populær så da er vi tilbake til utgangspunktet.
Man kan selvfølgelig drive god reklame. Forlaget vil gjøre noe her og jeg skal villig stille opp til intervjuer (selv om jeg gruer meg veldig…) og ta i mot alle tips på hvordan jeg selv kan spre boka mi. Men noe sier meg at selv om man har skrevet en god bok (som jeg må si at jeg tror jeg har), driver god reklame og gjør det man skal for å få folk til å kjøpe og anbefale boka så er det et element til som skal til for at noe skal «ta av», og dette elementet er det vanskelig å sette fingeren på. Det er den ukjente mystiske ingrediensen i kaka som gjør den helt spesiell. Rett tid. Rett sted. Havne i hendene på de rette folka. Bli plukket opp i den rette sammenhengen.
Så hva gjør man for å skaffe til veie denne ingrediensen, annet enn å selvølgelig gjøre alle de andre tingene som vil kunne føre til at man snubler over det mystiske elementet på veien og plutselig er på rett sted til rett tid? Jeg vet ikke hva andre gjør og om de i det hele tatt gjør noe, men jeg gjør det samme som jeg gjør i alle livets situasjoner. Jeg ber, legger det over i Guds hender og stoler på Han som er god og trofast uansett hva som skjer.