Jeg har en sønn på tre år, og jeg har lagt merke til i det siste hvilken stor rolle fortellinger spiller for hans språkelige, følelsesmessige og sosiale utvikling. Veldig ofte bruker han ord og uttrykk som han har fra bøker, sanger eller barneTV, og det er tydelig at en stor del av referanserammen hans for hvordan man takler situasjoner hentes fra disse fortellingene. Jeg har lest mye for han helt siden før han fyllte året, og jeg merker at fortellinger spiller en større og større rolle for han ettersom han mer og mer identifiserer seg med karakterene han møter i historiene. I det siste har han har hatt skikkelig dilla på Peppa Pig /Peppa Gris (han har sett det både på norsk og engelsk, mest på engelsk), og jeg hører stadig at han tester ut ord og setninger derfra. «It is impossible!» kan han plutselig si eller «I am a clever clogs» (bedreviter/viktigper). Det er morsomt å høre han si slike avanserte ord som han nok ikke helt vet hva betyr enda, men jeg tror også at det er veldig viktig for utvikling av både språk og sosiale ferdigheter å «smake på» og teste ut ord.
Sosial interaksjon blant mennesker er avanserte greier. Det blir veldig tydelig når man følger barn fra de er små til de blir voksne. Det er så mange ting som er greit i en situasjon og helt ugreit i en annen. Følelser skal kunne uttrykkes, men helst ikke styre livene våre, og vi må lære hva vi kan og ikke kan si og gjøre i enhver situasjon. Jeg skal skrive mer om dette siden, men jeg tror i alle fall at fortellinger er et glimrende redskap for å snakke med barn om ulike situasjoner og gi dem språket til å uttrykke følelser og tanker.
